Sofistikerte kunstige intelligensen vil gjøre ‘huset kattene’ av mennesker, hevder entreprenøren, men hans grand visjon for sinn-kontrollerte tech kan være en lang vei
@oliviasolon
e-post
Onsdag 15. februar 2017 08.00 GMT
Sist endret tirsdag 21. februar 2017 17.01 GMT
Mennesker må bli kyborger hvis de er til å holde seg relevant i en fremtid som er dominert av kunstig intelligens. Det var en advarsel fra Tesla-gründer Elon Musk, snakker på en hendelse i Dubai denne helgen.
Moskus hevdet at som kunstig intelligens blir mer sofistikerte, det vil føre til masse arbeidsledighet. “Det vil bli færre og færre jobber som en robot kan ikke gjøre det bedre,” sa han på World Regjeringen Toppmøtet.
Aktører, lærere, terapeuter – synes jobben din er trygg fra kunstig intelligens? Tro om igjen
Les mer
Hvis mennesker ønsker å fortsette å tilføre verdi til økonomien, og de må øke sine evner gjennom en “sammenslåing av biologisk intelligens og machine intelligence”. Hvis vi ikke klarer å gjøre dette, vil vi risikere å bli “huset kattene” til kunstig intelligens.
Og så skriver vi riket av hjerne-datamaskin (eller hjerne-maskin) grensesnitt, som kuttet ut svak kommunikasjon mellommenn som for eksempel å skrive og å snakke i favør av direkte og uavbrutt samspill mellom hjernen vår, og eksterne enheter.
Teorien er at med tilstrekkelig kunnskap om den nevrale aktiviteten i hjernen, vil det være mulig å lage “neuroprosthetics” som kan tillate oss å formidle komplekse ideer telepatisk eller gi oss flere kognitive (ekstra minne) eller sensoriske (nattsyn) evner. Moskus sier han jobber på en injeksjon mesh-aktig “nevrale blonder” som passer på hjernen din til å gi den digitale computing evner.
Så hvor er vitenskapen slutten og science fiction-start?
Elon Musk
(@elonmusk)Opprette en nevrale blonder er de ting som virkelig betyr noe for menneskeheten å oppnå symbiose med maskiner
Juni 4, 2016
Så langt, hjerne-datamaskin-grensesnitt har blitt brukt for relativt enkle oppgaver, hovedsakelig for å gjenopprette motorisk kontroll for lammet pasienter og gjør kommunikasjon for låst-i pasienter med hjerneskader som hindrer dem fra å kommunisere verbalt eller gesturally.
Disse grensesnittene innebære dekoding hjernen signaler fra overflaten av skallen gjennom EEG eller via implanterte elektroder og deretter oversette disse signalene inn i en bevegelse kommando for en robot eller markøren.
Det har også vært noen fremgang som er gjort i den andre retningen: bruk av eksterne elektriske signaler til å stimulere hjernen. Dette skjedde siste året med Nathan Copeland, en paraplegic mann som var utstyrt med en protese hånd med to-veis tilbakemeldinger, noe som betyr at han kan ikke bare styre hånd, men “føler” når den blir berørt.
Selv om medisinske anvendelser er å kjøre forskning, det er også kommersielt tilgjengelig leketing som gjør det mulig for nyheter som “tankene kontrolleres” drone racing.
Likevel, dette er en lang vei fra Elon Musk visjon av symbiose mellom menneske og maskin, noe som vil kreve mye mer detaljert forståelse av hjernens nettverk som går utover den grunnleggende motorisk kontroll til mer komplekse kognitive evner som språk og metafor.
“Vi har over 80bn nevroner i hjernen. Våre verktøy for tiden gir oss tilgang til et svært lite antall nevroner. Med protetikk, kan vi kanskje snakke om 100 nevroner. Vi trenger høyere båndbredde grensesnitt,” sa Bryan Johnson, grunnlegger av Kernel, som har som mål å øke menneskelig intelligens med AI.
Professor Panagiotis Artemiadis av Arizona State University har prøvd å få mer båndbredde ved hjelp av en 128-elektrode EEG-hette for å tillate at et menneske til å kontrollere en sverm av flygende roboter med hjernen deres. “Vi kan allerede dekode grunnleggende begreper som lukkes med en hånd eller flytte en albue, men vi kan ikke dekode mer komplekse atferd,” sa han.
EEG brukes til å kontrollere en sverm av droner.
Han har skapt et system som gjør det mulig for en enkelt person til å styre samarbeid bevegelse av flere droner, for eksempel å gjøre flokk flytte nærmere hverandre, slik at det kan passe gjennom et trangt pass.
Han er skeptisk til at fremveksten av AI vil gjøre mennesker irrelevant.
“Vi bygger disse maskinene til å tjene mennesker,” sa han.
Miguel Nicolelis, som har bygget hjernen-kontrollerte exoskeletons og en hjerne-til-hjerne-grensesnitt som tillot en rotte i Usa til å bruke sansene til den andre i Brasil, er enig.
Mennesker vil ikke bli irrelevant til maskiner kan gjenskape den menneskelige hjernen – noe Nicolelis mener, er ikke mulig.
“Ideen om at digitale maskiner uansett hvor hyper-forbundet, hvor kraftig, vil en dag overgår menneskelig kapasitet er totalt bare tull og tøys,” sa han til the Guardian.
Nicolelis hevder at hjernen – i motsetning til hva Moskus og Singularitet tilhengere som Ray Kurzweil si – er ikke beregnbar fordi den menneskelige bevissthet er et resultat av uforutsigbare, ikke-lineære interaksjoner blant milliarder av celler. “Hjernen vår ikke fungerer i en algoritmisk måte og er ikke digitale maskiner,” sa han.
“Det pleide å være irriterende å se slike uttalelser, men nå er det å bli alvorlig. Det er som fører til masse hysteri.”
Nicolelis erkjenner at digitale automatisering vil føre til “alvorlig arbeidsledighet” blant folk som utfører visse “dagligdagse funksjoner” som kan bli replikert av maskiner. “Men det betyr ikke at den menneskelige arter vil bli foreldet.”
Ideen om at digitale maskiner vil en dag overgår menneskelig kapasitet er totalt bare tull og tøys
Miguel Nicolelis, hjerneforsker
Han er enig med Moskus at hvis vi kan samhandle direkte med maskiner kan vi produsere et “kvantesprang” i det digitale infrastrukturen har produsert i dag, men spår at mennesker vil beholde optimal kontroll.
Dette står i kontrast med gjeldende automatiske systemer, for eksempel autopilot, hvor mennesket er bare å føre tilsyn med driften av en datamaskin. På samme måte, leger er outsourcing diagnostisering av visse sykdommer til superdatamaskiner. Under disse omstendigheter menneskelige ferdigheter avta og folk til å bli underdanige til maskiner.
“Jeg tenker på en fremtid der vi reversere denne trenden. Vi bruker hjernen-maskin-grensesnitt for å forbedre vår evne til å behandle folk på, for å forbedre vår livskvalitet,” sa han.
Bedre kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, spesielt overføringen av emosjonelle signaler fra mennesker, vil være et kraftig verktøy for å bygge tillit i automatiserte systemer, lagt Artemiadis.
For eksempel, det ville gjøre det mulig for mennesker å overlate kontrollen til en autonom bil med selvtillit. “Det handler om å gjøre maskinen mer intuitiv å bruke hjernen signaler for å forstå om det menneskelige er distrahert eller sliten.”
Columbia Paul Sajda avtalt. “I stedet for å sette oss i en dommedag scenario, la oss se på hvordan forholdet mellom mennesker og maskiner kan utvikle seg.”
Han sa at de fleste vil være “livredd” for å sitte bak rattet på en driverfri bil, men hvis AI var i stand til å lese vår følelsesmessige tilstand kan det begynne å gjøre predications om våre ønsker og bygge tillit.
Sajda beskrevet det for det meste ikke-verbal kommunikasjon mellom et team på seks Navy Seals, som inkluderer bevegelser, emosjonelle signaler og ansiktsuttrykk, samt noen dialog.
“I fremtiden vil det være tre mennesker og fire roboter,” sa han. “Hvordan kan de sørge for at det er disse teamet dynamikk som gir dem mulighet til å operere på samme nivå som et menneske patrulje? Det har å gjøre med tilliten mellom dem.”
Roboter vil ødelegge våre jobber, og vi er ikke klar for det
Les mer
Mind-reading enheter eller implantater er sannsynlig å innføre enestående bekymringer for personvernet. Sadja snakker om begrepet frihet for tanke som en utvidelse av ytringsfriheten.
“Alle av en plutselig hva som er i hodet ditt, som kan uttrykkes og kommuniseres. Ens private tanker er viktig å beskytte, jeg tror ikke noen regjering eller noen selskapet – bør bli belastet med å beskytte dem.”
Det er en bekymring som deles av University of Calgary Walter Glannon, som studier neuroethics.
“Det er en risiko av chipsene blir hacket av tredjeparter. Dette kan forstyrre brukerens intensjon om å utføre handlinger, bryter med personvernet ved å trekke ut informasjon fra chip,” sa han.
Som det står, disse risikoene er teoretisk.
“Vi egentlig først å forstå nettverket [av hjernen og hvordan alle disse behandler enheter kommunisere med hverandre og samhandle med verden,” sa Artemiadis. “Vi er veldig langt unna.”