Kort, spill tilbyr oss en taktil opplevelse som gir en sårt tiltrengt flykte fra verden til å peke og klikke på – spesielt i tider med stress
Kabal med virkelige kort.
Foto: Bettmann/Corbis
Fredag 22. januar 2016 14.00 GMT
Sist endret på fredag 22. januar 2016 14.02 GMT
Ting var ganske dyster her i januar. Jeg fikk slengte med to viktige tidsfrister. To vanlige kunder, som betaling dekket boliglån og min helse forsikringspremie, var for sent, og når jeg spurte hvor pengene mine var, de informerte meg om at disse utbetalingene ville være enda senere på grunn av ferie – etter, selvfølgelig, de to store regninger var på grunn. For å gjøre ting enda verre, jeg var så socked med en uventet $630 medisinsk bill – på grunn av umiddelbart.
Og så, som strakte seg over dette rotet, en god venn endte opp i NORGE. Når jeg tenkte på ham, og terror hans familie står overfor hvis oddsen legen ga ham var nøyaktige, jeg følte overveldende skyld for selv å bekymre deg om mine problemer. Og så syklusen startet igjen.
Jeg var, for å være sløv, for et rot.
Så hva gjorde jeg ikke, etter pounding hodet mitt mot tidsfrister, mens skotter på smarttelefonen på pulten min for oppdateringer fra sykehuset?
Jeg lukket min laptop, lukket kontoret mitt døren sparket opp Netflix, og spilte kabal.
Ja, kabal. Ikke på min datamaskin eller mobilen, men med å spille kort. Over og over igjen, jeg har delt ut disse hauger fra én til syv, så prøvde å få dem til å stable opp på toppen av ess i riktig rekkefølge og farge. Jeg har ikke gjort dette siden jeg var tenåring, da jeg tilbrakte mine somre på Jersey shore. Solitaire noen ganger ble det bare stille, søsken-objektiv aktivitet som er tilgjengelige på dager som det regnet.
Slapping kort på min spisebordet har blitt en måte å koble og stille ut. Det minnet meg på at det endelige resultatet – om noe – er, avhenger litt på ferdigheter (om jeg tar den røde fire for å sette på det svarte fem fra min dekk eller tabell) og sjansen (shuffle). Jeg kan styre noen ting, men ikke alle, og å finne ut resultatet tar tid. Ett-spiller kort spill kalt tålmodighet spill. Jeg kan se hvorfor. De tvinge deg til å ha noen.
Men min affinitet går utover det, sier Dr. Joel Ingersoll, en klinisk psykolog og sertifisert master coach. Å spille spill med ekte kort snarere enn på en skjerm legger til stress-quelling kvaliteten på spillet. Dette og andre hands-on aktiviteter “distrahere oss fra stress og fokus oss på en oppgave,” sa han. “Det er stille, det er fokusert, det er bevegelse, det er å bruke øynene og konsentrere våre hender, så vi er egentlig å gjøre det motsatte av hva stress gjør med oss, som er overstimulating og overveldende.”
Jeg er ikke alene i å prøve å finne en subtil måte å avlaste stress. Mens du spiller kabal har ikke blitt en hot ny trend, voksen coloring bøker har. Penguin fortalt the New York Times at illustrator Johanna Basford coloring book Mistet Havet har solgt mer enn 16m kopier i 40 land, og har nå mer enn 1,3 m eksemplarer på trykk i USA (og selvfølgelig mer voksen coloring bøker har dukket opp i kjølvannet. Min mor fikk en til Jul).
Ingersoll også poeng til populariteten av franchiser som Pinot er Palett, der folk maling og drikker vin; eller oppblomstring av strikking, eller det faktum at, i dypet av mitt stress, jeg har også kjøpt en ny cross-stitch kit, som en del av samme fenomen: å gjøre noe fysisk for å bidra til å sette vårt sinn hjemme, eller i det minste fokusert på en aktivitet vi styre.
“De fleste mennesker sliter med stress fordi de føler at noe er ute av deres kontroll,” sa han. “Noen av de aktivitetene vi har snakket om å gi oss en følelse av kontroll og mestring, noe som er kritisk for å redusere stress.”
Disse aktivitetene også gi oss noe fysisk tilbake når touch-skjermer har tatt så mye borte. Du kan ikke smelle ned en telefon lenger. Du trenger ikke å bruke en nøkkel i en lås: en access-kort låser opp døren; en nøkkel fob starter bilen. Vekkerklokker trenger ikke å bli knust tilbake til snooze – hvis du selv har en vekkerklokke som ikke er en del av din smarttelefon.
Jeg er ikke i ferd med å gå ut og kjøpe en gammeldags vekkerklokke, men minst med en kortstokk, jeg kan få en liten bit av det sanselige, fysiske erfaringer tilbake, en som holder meg fra å hele tiden sjekke telefonen min. Det er gjort meg skritt bort fra skjermene og konsentrere seg om noe litt tankeløse for en stund.
I Pingvinen Bestill Tålmodighet, David Partlett skriver: “Tålmodighet er den mentale tilsvarende jogging: formålet er å tone hjernen opp og bli kvitt usosial mental flabbiness.” Jeg er en løper, så jeg får det. Jeg trodde aldri jeg skulle finne den samme typen tilsvarende i en gratis kortstokk, men jeg er så glad jeg gjorde.